Referat fra workshop 11/12-03, på Psykologisk Institutt NTNU, Trondheim,
med tema ”HELBREDENDE ESTETIKK”
At estetikk har betydning for psyken, er noe vi lenge har ment å vite. I 1964 kom den første artikkel som satte psykologi og arkitektur i sammenheng.
Det nye nå, er at der er kommet flere forskningsresultater som underbygger at estetikk har behandlingseffekt.
Det var 7 ulike forelesere som bidro fra ulike vinklinger:
1. Øystein Naper, sykepleier Modum Bad, fortalte om den lange tradisjonen stedet har med å fokusere på kunst, kultur og estetikk. Vakre bygg/interiør, vakker park, kunstbibliotek hvor pasienten kan velge bilde til eget rom, konsertkvelder. Han har foretatt en empirisk undersøkelse som viser at kultur gir helse! Institusjonen har moderat syke pasienter som er der gjennomsnittlig 2-3 måneder.
2. Fra Trondheim psykiatriske sykehus, Østmarka, kom overlege Arne Waaler. Han har undersøkt ”Hvordan ulike former for interiør påvirker akutt innlagte psykiatriske pasienter, (pasienter som trenger øyeblikkelig skjerming)” Empirisk studie. Han behandler de sykeste pasientene som er så syke at de plasseres i polstrete rom skrellet for stimuli og sikret mot selvpåført skade. Tradisjonen med å plassere utagerende pasienter i rom uten stimuli, for å oppnå fall i følsomhet, går tilbake til år 200 f.Kr, selv om det ikke er bevis for at dette hjelper.
Likevel praktiseres dette fortsatt i ulike grader over hele verden. Vi vet også at for lite stimuli gjør folk syke. Skjerming virker på noen, men gjør andre verre,- vi vet ikke hvem!
Han hadde studert hvordan pasientroms utforming påvirket hans pasienter og tok utgangspunkt i 4 eldre, enkle, anonyme beboerrom på Østmarka. Interiørarkitekt Marit Aune fikk frie hender til å pusse opp 2 av dem, som ”skulle bli mest mulig likt et norsk hjem.” Hun senket taket, la inn spottlys, benyttet brystningspanel av bjørk og tapetserte resten av veggen. Noe møblering med Stressless-stol og seng. Nye baderomsfliser.
Det ble plassert svært syke folk på de 4 rommene og man etterstrebet sammenlignbarhet for korrekt undersøkelse. Det viste seg at der var en svak tendens til at pasientene ble litt fortere bedre på de ikke oppussede rommene! Hans konklusjon var at skjermet, sparsomt interiør antaes å være viktig i behandling av denne type pasienter, men det ble ikke bevist.
Spådommen om at de oppussede rommene raskt ville bli ramponert, slo ikke til. Etter at 400 personer har bodd der, er innredningen fortsatt uten merker. Der det er pent, blir det fortsatt værende pent!
3. Karin Høyland, arkitekt, Sintef, evaluerte 3 sykehjem i forhold til omgivelsenes betydning ved demens og alderspsykiatri. Hun differensierte mellom ”Relasjoner mellom mennesker” og ”Omgivelser som legger til rette for slike relasjoner.” Å planlegge et sykehus/sykehjem er å planlegge rammen rundt menneskelige relasjoner. Vi har mange nye sykehjem, men fortsatt gammeldags konsept uten gode behandlingssituasjoner. Hun etterspurte rom for gyldne øyeblikk, inspirasjon, mestring, møte, verdighet, trygghet og nærhet til personalet……..
4. Arnulf Kolstad, Psykologisk institutt, NTNU refererte til en engelsk undersøkelse av B.Lawson, M.Phiri og J.Wells-Thorpe: ” The Architectural Health Environment and its Effects on patient health Outcomes.”
På et almennsykehus/ psykiatrisk sykehus ble det foretatt undersøkelser 2 år før ombygging og 2 år etter, for å prøve å finne ut om de arkitektoniske forhold hadde noen effekt på pasientene.
Resultatene var ganske klare: De bedrete forhold hadde betydning på liggetid, smerte, medikamentbruk osv. Selv de sykeste pasientene er sensitive for det arkitektoniske miljø på et sykehus. (Tidligere har man hatt tendens til å tro at de er så syke, at de reagerer ikke likevel!)
Pasientene mente til og med at personalet var mer kvalifisert etter ombyggingen, selv om det var samme personale! Men var de det? Kanskje har personalet følt positiv smitteeffekt fra mer fornøyde pasienter? Her kan være feilkilder, men kan det avfeies? Hvis vi synes noe er pent, har vi en tendens til å synes det er godt også på andre områder! ”Det bor gode mennesker i pene hus!”
Hjemliggjøring ble vektlagt, dessuten effekten for de sengeliggende pasientene ved å kunne se ut av lavt plasserte vinduer.
5. Terje Johansen, Psykologisk institutt, NTNU, hovedfagsstudent, hadde undersøkt ”Akuttavdelingenes inngangspartier; Hva utløser de av tanker og følelser?” Han hadde brukt ferske psykologistudenter som intervjuvobjekter og viste dem 10 foto av inngangspartier til norske psykiatriske institusjoner. De ble bedt om å vurdere institusjonen kun ut fra bildet og besvare spørsmål om de synes det virket kontrollert – fritt, farlig – trygt, hjemlig – institusjonsaktig, ensomhet – fellesskap osv. Resultatene viste at der var større forventning til å bli akseptert og respektert på institusjoner som vurderes som ”hyggelige”. De som var ”hyggelige” hadde små dimensjoner, innslag av natur og så ikke så institusjonaliserte ut. Modernisme i stort format var ikke hjemliggjort og fenget tydeligvis ikke!
6. Tove K. Greaker, HIST, hovedfagsstudent, skulle forsvare sin avhandling ”Arkitektur og helse – Overvåkningsrommet slik pasienten ser det.”
Hun fortalte hvordan et møte med London Light House, en liten oase av et behandlingssted for aidspasienter, -en dødens forgård som likevel utstrålte atmosfære, kvalitet og styrke,- hadde inspirert henne vedrørende spørsmålet arkitektur og helse.
Selv hadde hun undersøkt 21 norske hjertekarpasienters inntrykk av medisinske, kirurgiske overvåkningsrom.
Hva ser de når de våkner opp? Hva påvirker deres tanker når de ligger der? Foto viste synsinntrykk når de slo opp øynene etter narkosen: Ståldør med overvåkningsvindu og stativ for medisinsk utstyr. Det hjalp å kunne se ut!
Hun har analysert materialet og sortert positive og negative inntrykk fra overvåkningsrommet.
7. Birgit Cold, professor og arkitekt, Fakultetet for arkitektur og byggekunst, NTNU avsluttet med orientering om ”Estetikk som helbreder.” Forslag til prosjekt på universitetssykehus. Et tverrfaglig prosjekt innen arkitektur, omgivelsesestetikk, billedkunst, psykologi og persepsjon.
Problemstillingen går ut på sykehusets estetiske utforming med vekt på betydningen av helhet (orden) og kompleskitet (variasjon) for lesbarhet og orientering til sykehusets brukere.
Undersøkelsen vil avdekke de egenskaper som har størst betydning for å fremme lesbarhet og orientering. (For eksempel visuelle inntrykk, lyd, dagslys, utsikt, belysning, farger, overflater, innredning, utstyr, skilting, utsmykning osv.) Hun viste videre til egen og andres litteratur som fokuserer på helse og estetikk.
HELBREDENDE ESTETIKK